Bli kjent med sabbaten Mabon

Skrevet av Belinda E. Kjernli

Når solen beveger seg inn i det astrologiske tegnet Vekten (mellom 19. og 23. september) er høsten offisielt over oss. Akkurat som ved vårjevndøgn er natten og dagen, lyset og mørket, i harmoni og balanse. Det er interessant å merke seg at symbolet for stjernetegnet Vekten er vektskålene, som representerer nettopp balanse. Høstjevndøgnet markerer begynnelsen på den delen av året der dagene er kortere og nettene lengre. Mørket vokser seg sterkere mot vintersolverv.

I oldtiden var folk ekstra klar over at høstjevndøgnet innledet en periode med vinterkulde og mørke. Det var årets andre innhøstningssabbat. Den første er Lammas (korninnhøstningen), høstjevndøgnet markerte innhøstningen av frukt og grønnsaker, og Samhain var den tredje («innhøstningen» av kjøtt – slakting før vinteren virkerlig satte inn).

Høstjevndøgnet er en spennende, viktig og magisk tid for hekser. Døgnet befinner seg «midt mellom verdenene». Det er hverken lys eller mørke, natt eller dag – men begge deler i perfekt harmoni. Høstjevndøgn ligger midt imellom årstiden for fruktbarhet og overflod – liv – og den delen av året som symboliserer forråtnelse og sterilitet – død.

Fordi denne sabbaten ligger midt imellom to jordiske ytterpunkter sies det at ånden/spirituelle krefter er spesielt sterke og aktive på denne tiden. Eksperter på paranormale fenomener har funnet ut at meldinger om åndeaktivitet og overnaturlige hendelser har en tendens til å skyte i været omkring jevndøgnene (på samme måte som kriminalitetsstatistikken alltid stiger rundt fullmåne). Det kan virke som om energiene rundt jevndøgnene påvirker oss psykisk og spirituelt, og at det i noen tilfeller kan føre til psykisk stress (f.eks hos folk som ikke jorder seg, sentrerer seg eller lever i naturlig samklang med årstidens syklus og energier). Høstjevndøgnet er et kraftfullt punkt på årshjulet, en tid fylt av magisk kraft som sentrerer seg rundt mysteriene ved innhøstningen.

I Nord-Europa markerer høsten og høstjevndøgnet slutten på innhøstningssesongen (korn, frukt og grønnsaker). Lufta begynner å bli kjøligere, spesielt morgen og kveld. Temperaturendringene og de kortere dagene påvirker fargene i naturen. Bladene på trærne går fra dyp, energisk sommergrønn til varme nyanser av gult, oransje, brunt og rødt. Trærnes energi begynner å trekke seg innover; sevjen, som fra våren og gjennom sommeren har gitt næring til blader, knopper og grener, trekker seg tilbake til treets kjerne, den stødige, tykke stammen.

I oldetidens Europa ble høstjevndøgnet ofte kalt «Harvest Home» ( alt i hus), fordi tiden markerte slutten på innhøstningen, årets mest strevsomme periode. Dette var også tiden for pause og hvile, før jordbrukerne og deres familier måtte vende tilbake til jordene igjen og forberede neste års avling. Enkelte steder inviterte jordeieren arbeiderne på fest rundt høstjevndøgn. En tradisjon sa at på denne festen var alle like, ingen var over eller under noen andre, alle var av samme rang og kunne tale til hverandre som likemenn. Mange arbeidere grep gjerne sjansen til å si i fra om ting de mislikte eller gjerne ville endre på når det var høstjevndøgn.

Folk som bodde på landsbygda hadde en skikk som gikk ut på å lokke «Kornmoderen» ut av åkeren i tiden rundt høstjevndøgn. Noen hevdet at Kornmoderen holdt til i det siste akset som stod igjen på åkeren. I enkelte deler av Europa pleide arbeiderne å kaste sigdene sine på det siste akset på åkeren for å se hvem som felte det, og dermed fikk æren av å ha lokket Kornmoderen frem. Den som gikk seirende ut av sigdkastingen ble spådd et godt ekteskap, og om han ikke var gift ennå kom han til å bli det innen et år.

Når Kornmoderen var lokket ut av åkeren (med andre ord: når det siste akset var sanket) så løsnet man kornet fra akset og brant det på et stort, offentlig bål som et takkeoffer. Noen steder dynket man hele akset i vann og hang det opp på et ærefullt sted, som et offer til værgudene og en bønn om godt med regn så neste års avlinger skulle bli rike. Atter andre plasser var det vanlig at  landsbyens eldste gifte kvinne hang det siste innsankede neket til tørk, og når det var tørt flettet hun aksene og formet det til en kornkrans. Den ferdige kransen ble enten gitt i gave til landsbyens vakreste ungpike (for å sikre henne en god mann, et godt gifte og fremtidig fruktbarhet), eller hun hang den i en låve for å beskytte den mot utøy og negative energier.

Lignende skikker rundt om i Europa kaller Kornmoderen for Rugmoderen, Hvetemoderen, Byggmoderen eller Havremoderen, alt etter hva slags korn man sådde i distriktet.

Tradisjonelle temaer for sabbaten er takknemlighet, innhøstning, balanse, nedstigning og overflod.

Vanlige dekorasjoner er frukt (spesielt epler og druer), grønnsaker, høstblader og cider.

Kilde: «Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

(Artikkelen har tidligere vært publisert på bloggen Iduns hage.)