Bli kjent med sabbaten Yule

 Skrevet av Belinda E. Kjernli

Når solen går inn i stjernetegnet Steinbukken, en eller annen gang mellom 19. og 23. desember, har vi offisielt beveget oss inn i selve vinteren. Hekser har flere forskjellige navn på denne sabbaten: Vintersolverv, Midtvinter og Yule. Ordet «Yule» kommer fra det norrøne «Jul», som betyr «hjul».

Yule er en markering av solens gjenfødsel – «det store hjulet» på himmelen. Fra Sommersolverv til Vintersolverv blir dagene stadig kortere på den nordlige halvkulen. Vintersolverv er den korteste dagen i året, om vi regner dagens lengde utifra antallet timer med dagslys. Tenk på hvor fryktet denne tiden av året kan ha vært for stammefolkene i oldtidens Europa. Når dagene ble kortere, kaldere og mørkere, visnet og døde avlingene på markene, og det var plutselig vanskeligere å finne mat. Nattemørket og vintermørket, med sine ånder, vetter og gnomer, regjerte i verden og i folks bevissthet. Våre forfedres vinterriter fokuserte gjerne på å påkalle sola, slik at lys og varme skulle vende tilbake til verden.

Det er spesielt to mytiske temaer som representerer samspillet mellom liv og død på sabbaten Yule. Det første er myten om kampen mellom Kristtornkongen og Eikekongen. Kristtorn er en eviggrønn vekst som kan overleve den strenge vinterkulda og som symboliserer vinteren. Kristtornkongen er derfor Vinterkongen, Herren av Underverdenen og den mørke årstiden. Han representerer døden. Motparten er den frodige, løvfellende eika, som går inn i sin frodigste og mektigste periode på sommeren. Eikekongen er Herren av den lyse årsiden, tiden da dagene vokser seg varmere og lengre. Han representerer liv og fruktbarhet.

Ved Vintersolverv samles hekser til rite for å iscenesette den mytiske kampen mellom kristtorn og eik. Eikekongen seirer på Vintersolverv; livet vinner over døden hver Yule, og feiringen og julesymbolene understreker prinsippet Liv.

Vintersolvervs andre mytiske tema handler om Solbarnet, født av «Den Hvite Fruen» eller «Snøvolven», vinteraspektet til Gudinnen. Denne myten handler om solas gjenfødelse på årets mørkeste dag, Yule. I mange tradisjonelle britiske heksecoven påkaller ypperstepresten Gudinnen og ber henne bringe oss «det løfterike barnet» når Yulenatten er på sitt mørkeste.

Og hva ville Yule vært uten den velkjente julenissen (Santa Claus)? Den blide rødkledde alven har sitt navn fra den kristne Sankt Nicholas. Og denne helgenskikkelsen har igjen sine røtter i en paganistisk fortid. Navnet Nicholas kommer fra «Old Nick», som er et kallenavn på Nik (og også på guden Woden/Odin), som er en gammel germansk gudeskikkelse, mye lik Kristtornkongen. Mytene om Nik beskriver ham som ridende på en flyvende hest over nattehimmelen. Her ser vi bakgrunnen for julenissens flyvende reinsdyr. Reinsdyr, i likhet med forskjellige hjortedyr, er alle symboler for Den Hornede Guden.

De eviggrønne vekstene vi bruker for å pynte til jul – gran, furu, misteltein og kristtorn – er paganistiske symboler for evig liv. Disse vekstene ble livssymboler, fordi de alle holder seg grønne og frodige også i årets kalde og mørke måneder. Mistelteinen skal ha vært en høyt respektert magisk urt for druidene, som kun sanket den på årets to helligste dager, Sommersolverv og Vintersolverv. Druidenes prester brukte en gylden sigd når de sanket inn misteltein som vokste på eiketrærne, et tre de regnet som en lærer og et hellig vesen. Gamle kilder forteller at druidene var spesielt varsomme og fulle av respekt når de sanket misteltein. De passet alltid på at de ikke berørte planten med bar hånd, men kuttet den slik at den falt ned i et hvitt klede. En av prestene ofret deretter en okse eller et annet dyr, og gav det i gave til treet, som en gjenytelse for mistelteinen de nettopp hadde sanket. En gave for en gave. Et offer for et offer.

Nåtidens hekser bruker misteltein i sine midtvinterformularer, riter og som symbolske dekorasjoner. En gammel tradisjon er å henge en bukett misteltein i en døråpning. Om man kysser den man elsker under mistelteinen briner det hell og lykke i kjærlighetslivet.

Soløvelse:

Sett av litt tid til å sitte i solen en dag den skinner. Kjenn dens stråler varme deg. Om været ikke er på din side, kan du tenne et bål ute (på et sikkert og lovlig sted), tenne opp i peisen inne eller tenne masse levende lys og plassere dem i en sirkel på alteret ditt eller på et vanlig bord. Sett deg ned, lukk øynene og kjenn varmen som stråler mot deg. Visualiser at det er solens varme du kjenner, om du sitter ved et bål eller inne. Visualiser videre at du trekker solens kraft inn i deg med hvert eneste dype innpust. Bli ett med kraften og den varmende energien. Kjenn på den. Kjenn på forandringene i energien rundt deg og inne i deg. Sitt så lenge du ønsker.

Nå du føler deg ferdig kan du skrive litt om opplevelsen i din magiske dagbok eller Skyggebok.

Kilde: «Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick.

(Artikkelen har tidlige vært publisert på bloggen Iduns hage.)