For dypere kontakt - senk tempoet
Skrevet av Stella Winther
I vår verden går alt rasende fort. Inntrykk på inntrykk. Fort inn fort ut. Raske fremkomstmidler. Scrolling med tre sekunders beslutningstaking. Se hele eller scrolle videre til neste? Minst én ny date hver uke. Kjappe møter, kjappe avgjørelser. Videre videre. Produser, scroll, videre. Handle nå, mens tilbudet gjelder. Igjen og igjen. Vi blir rastløse, irritable, urolige, ufokuserte og frakobla, men vi fortsetter likevel i en evig jakt på dopaminrush. Kanskje det neste tilbudet, den neste daten, den neste reelen kan gi oss noe dypere?
Heksekunst er en fredelig oase, fri for higenen som driver så altfor mange av oss ellers i livet. Visste du at i en tradisjonell heksesirkel så legges klokker igjen utenfor sirkelen, i et annet rom? Og selvsagt også datamaskiner, smarttelefoner og andre duppedingser vi bruker til å følge med på tida og til å jakte på dopaminen. Er det nødvendig å følge med på tida, settes det på en vekkeklokke eller mobilalarm som kan varsle om når det er på tide å avslutte. Det er ikke fordi at hekser generelt er imot slike ting, men fordi vi kjenner at det er viktig å la heksekunsten være fri fra det evige jaget.
Dette dypere vi lengter etter kan vi aldri finne når vi og verden haster avgårde. Den eneste måten å finne det på er ved å senke tempoet. Det er tre helt essensielle ting vi mister kontakten med når alt går for fort:
- Deg selv og din indre visdom og intuisjon.
- Moder jord, naturen, alt levende og din forbindelse til altet.
- Andre mennesker og ekte, dype relasjoner.
Med andre ord mister vi kontakten med alt det som gir livet mening.
Å senke tempoet er i seg selv en magisk øvelse som kan forbedre livet ditt generelt og heksekunsten din spesielt. Jeg mener ikke at du ikke skal få lov til å kose deg med å scrolle. Heller ikke at du skal kutte ut det du digger av fart og spenning. Jeg har akkurat kommet inn fra en sykkeltur hvor jeg har sust, kanskje litt for fort, mellom trærne og jeg elsket det. Og jeg er dronninga av scrolling, jeg koser meg skikkelig med det. Jeg har ingen planer om å kutte ut sånne ting som gir meg glede, energi og er ren avkobling. Men jeg er også klar over at når jeg suser avgårde så fort jeg klarer på den sykkelen så går jeg glipp av noe som jeg kun kan få ved å bevege meg sakte gjennom skogen. Og når jeg scroller så smatter jeg bare tamt på andres tanker og kreativitet i stedet for å ha kontakt med mitt eget geni. Det er noe med å finne en gylden middelvei som passer for deg slik at du får et best mulig og vidunderlig magisk liv.
Er du en av dem som haster av gårde fra det ene til det andre og som fyller pausene med sosiale medier? Har du også vanskelig for å få kontakt med intuisjonen din eller syns det er vanskelig å fokusere på én ting over tid som når du skal utøve magi? Da er min invitasjon til deg i dag å begynne din egen gå sakte-aksjon som en del av ditt liv og din magiske praksis.
Noen praktiske øvelser:
Senk tempoet. Har du ikke dårlig tid, senk tempoet når du er ute og går. På tur i naturen? Senk tempoet. Går du sammen med noen? Senk tempoet. Går du tur med hunden? Senk tempoet (de fleste hunder har større glede av å få stå å snuse seg mett enn å marsjere av gårde uansett, hilsen eks-adferdsterapeut).
Stopp opp. Ta gå sakte-aksjonen din til et nytt nivå og stopp helt opp bare fordi. Ta noen sekunder til å se den edderkoppen spinne tråden sin rundt en uheldig flue. Eller se elva renne forbi. Eller bare se på menneskene som er på vei til sitt. Vær i øyeblikket. Ikke tenk på om du liker det eller ikke. Ikke døm eller vurder. Bare observer.
La øyeblikk være bare dine. Som en som har innholdsproduksjon som en del av jobben sin, har jeg ofte mobilen eller et annet filmkamera i hånda eller i umiddelbar nærhet. Men jeg er også veldig bevisst på å la noen øyeblikk være bare mine, og la dem kun eksistere her og nå uten å ha bildebevis. Nyt en og annen solnedgang uten å forevige den. Kos deg på den konserten uten å oppleve den gjennom din egen mobilskjerm. Gå på kafé uten å forevige kaffen på insta. Og uten å scrolle.
Dropp multitasking. Gjør husarbeid uten å høre på lydbok eller podcast. Samme når du går tur. Strikk på genseren din uten å ha på Netflix. Bak boller med barna uten tegnefilmer i bakgrunnen. Spis middag uten ekstern stimuli.
Kjenn etter. Hva gjør det med deg å i ro og mak gjøre en ting uten å fylle på med stimuli i tillegg?
Hvil. Det er et av patriarkatets mest giftige og skadelige budskap at vi må være flinke og produktive hele tida. Det er ikke sunt og det gjør oss ikke til bedre mennesker. Hvil så mye du vil og kan og på den måten du trenger. Å hvile når du trenger det er en fabelaktig måte å begynne å bygge opp egentillit på, og egentillit er helt essensielt for å ha det godt.
Skriv dagbok. Morgensider, magisk dagbok eller en annen form for dagbokskriving. Å skrive setter deg i kontakt med deg selv på en vidunderlig magisk måte. Du kan bli kjent med deg selv og fryktene og drømmene dine ved å skrive ut tankeflyten din regelmessig. Husk at ingen trenger å lese det, ikke engang du, og dette handler ikke om å skrive pent eller godt. Det er en form for egenterapi.
Implementer det du lærer. Det er så lett å se den ene YouTube-videoen etter den andre, eller scrolle fra tiktok til tiktok, lagre det du blir inspirert av for så å konsumere videre, men du lærer ikke så mye av det. Og du erfarer i hvert fall ingenting. Stopp opp, reflekter over det du har konsumert og så ta det i bruk hvis det er riktig for deg. Når det gjelder heksekunst er det mange som har fulgt YouTube-kanaler i årevis eller sett hundrevis av witchtoks, men som knapt nok har praktisert noe. Kanskje med unntak av ettminuttsritualer med å skrive det du ønsker deg på et laurbærblad og sette fyr på det. Det er stusselig hva gjelder magisk praksis. Konsumer mindre, praktiser mer, det er invitasjonen.
Hva skjer når du begynner med en sakte-aksjon?
Når du senker tempoet vil du oppleve at du kjenner kroppen din på en annen måte. Du ser verden rundt deg på en annen måte. Du kan legge merke til detaljer som ikke er mulig å se når det går for fort. Og du kan oppleve ting du ellers ikke ville opplevd, som å se ekorn i trærne, smilet til en forbipasserende eller løvet som faller fra trærne i høstsola.
Du kan se på det sånn at å leve et liv der alt går i høyt tempo og der alle ledige øyeblikk blir viet til jakten på dopamin er som å leve livet i en rockekonsert. Det er høyt og heftig og altoppslukende og du hører ikke noe annet enn rockemusikken. Rockemusikken blir selve livet. Det er bare det at det du lengter etter, de essensielle punktene lenger opp (kontakt med deg selv, intuisjonen din, moder jord og alt i naturen, og ekte, dype relasjoner til andre mennesker), er som en enslig harpe. Harpen har ingenting å stille opp med mot rockemusikken som dundrer ut av enorme høyttalere. Det eneste som kan gjøre at vi hører harpen er ved å senke lyden på den metaforiske rockemusikken, og måten vi gjør det på i våre liv er ved å helt konkret sette ned tempoet og ta pauser fra produksjon og konsumering. Hvis vi skal ta musikkmetaforen helt ut så er det når du har roet ned så mye at rockemusikken har stilnet og du kun hører harpen at du er i stand til å leve med dyp tilstedeværelse og kontakt.
Finn stunder der du kan senke tempoet og stoppe helt opp. Ikke fordi du må eller fordi det er nok et press som skal legges på deg. Men fordi det er digg. Det er helbredende. Deg setter deg i kontakt med deg selv og med resten av skaperverket. Og fordi det vil gjøre deg til en dyktigere heks.
