Hekser, kunst og historie - del 1: Å tenne et lys er å skape en skygge

Skrevet av Belinda Viola Erlingsdatter Kjernli

Mennesket har til alle tider hatt behov for å påvirke sine omgivelser og å sette spor etter seg.
Dette uttrykksbehovet, ønsket om å sette spor, vår iboende kreativitet og destruktivitet er tett forbundet, slik kunst og magi også er det. Det er en fin linje mellom positiv og negativ magi og det er en fin linje mellom kreativt geni og destruktiv galskap. Denne dobbeltheten har gjort både hekser og kunstnere til offer for alt fra skjeve blikk og baksnakking til dirkete forfølgelse og trakassering. I hovedsak har kunstnere og hekser vært personer som har vandret i utkanten av samfunn, gjeldene systemer og normer. De har gjerne sett tidens problemer og har valgt å kommentere disse eller også å gjøre sitt for å løse dem. Enhver som ser og trekker frem i lyset de illusjoner andre kaller sannhet blir ofte fryktet og utstøtt. Det ukjente man frykter i andre, er et speilbilde av den illusjonen man selv kaller sannhet.

Å tenne et lys er å skape en skygge
"Jeg hadde en lærer en gang, Kenneth Blom, som kom bort til meg i en skoletime jeg virkelig sleit. Vi malte akt (etter nakenmodell) og jeg fikk ikke til noe av det jeg ønsket. Han stod lenge å så på arbeidet mitt før han sa: "Kill your Darlings"! - og gikk videre uten et eneste ord mer. Ordene hans traff noe i meg, men jeg skjønte ikke, ikke da i hvert fall, hva han mente."

Jeg har aldri glemt hans ord og i dag vet jeg hva han sa. "Kill your darlings" handler om hvilket fokus man har, og hvordan man skal skape vekst av usunn stagnasjon. Det er svært vanlig blant kunstnere å forelske seg i en spesiell fargekombinasjon, i en spesiell måte å føre penselen på, i et spesielt motiv. Man blir ekspert i en spesifikk ting, på bekostning av erfaring om alt annet. En slik forelskelse skygger for de områdene som trenger å utvikles, det som trenger å læres og endres. "Kill your Darlings" er å ødelegge det i en selv som er motstander av vekst og evolusjon.

"Kill your Darlings" handler også om å åpne øynene for hele bildet, i stedet for å se seg blind på en liten detalj. Som jeg selv har sagt en gang:

I det som sees ligger alltid det usette.
I det som sies ligger alltid det usagte.
Ved å opprettholde fokus på det åpenbare
ender man opp med å dømme helheten
på bakgrunn av én detalj.

Et trivielt eksempel på dette er når man er så forelska at man ikke ser noen andre enn sin kjære. Man glemmer å ringe, besøke og omgås sine venner. Dette er et usunt fokus, som i hvert fall sårer de man ikke ser mens forelskelsen herjer som verst.

Et religiøst eksempel på det samme er når man er så fokusert på konseptet Gudinne/Gud/Allah/Jahve eller innholdet i Bibelen/Koranen/Talmud/Andre hellige skrifter, at man ikke ser seg selv og sin familie (menneskeheten), skjønnheten i liv og mangfold og det hellige i å være en del av den store livsveven som favner oss alle.

Tarotkortet Den Hengte Mannen beskriver prosessen "Kill your darlings" godt. Dette kortet handler om å være fastkjørt, at fokusendring er nødvendig og at man må ofre noe for å oppnå noe bedre. Her kan vi trekke en linje tilbake til våre forfedre og deres tro og Guder. Odin lærte akkurat det samme da han ofret sitt ene øye for å få drikke av Mimes brønn. Han gav sitt begrensede fysiske syn for å kunne se dypere og klarere. Han gav opp fastlåste innstillinger for å få tilgang til all kunnskap og visdom. Odin er kanskje den første som lærte å "Kill his Darlings"...

Gjennom kunst blir man kjent med det å ofre, for kunst er ofte både skapelse og ødeleggelse - samtidig. Å skape noe betyr at man har valgt bort noe, at man har ofret noe til fordel for noe annet. Å følge en idé betyr at man har valgt å legge en annen idé dø. En kreativ arbeidsprosess består av kontinuerlig nedbrytning, ødeleggelse, prøving og feiling før selve skapelsen, resultatet, verket trer inn i lyset.

Slik er det også med magisk arbeid. For å endre en tilstand må noe ofres for at det bedre skal kunne vokse frem. Dårlig energi må tilintetgjøres, nøytraliseres eller vises bort for at ny, positiv energi skal kunne spire og blomstre.

Carl Gustav Jung har en gang sagt noe jeg synes beskriver dette godt:

Et gode er dessverre ikke evig godt,
for ellers fantes det ikke noe bedre (og ingen mulighet for vekst og utvikling). Skal det bedre komme, må det gode vike.

De mest kreative av oss er ofte også de mest destruktive, for ingen kan skape uten samtidig å ødelegge noe annet - enten fysisk, følelsesmessig eller på idéplanet.
Dette kreativitetens tveeggede sverd er i dag tydeligst i fenomenet grafitti og tagging. For publikum handler dette om ødeleggelse av offentlig eiendom og utemiljø, men for grafittikunstnerne og taggerne handler dette ofte om å skape spor etter seg, vise tilhørighet til en gruppe eller en strømning og kanskje også å gjøre samfunnssystemets kalde, grå flater mer gjenkjennelige og levlige.
Noen noen benytter seg selvfølgelig av tagging og grafitti med ødeleggelse som mål. Likevel vil de bli skyldige i å ha skapt. De bringer en forandring i et rom, på en vegg eller ute i det offentlige rom - for all skapelse og ødeleggelse handler om å transformere. Vi kan ikke skape uten å ødelegge og vi kan ikke ødelegge uten også å skape. Dette er all kunsts essens, dette er kjernen i alkymi og magi.

Siden vi ikke kan velge å bare kreere eller bare å destruere, blir intensjonen bak handlingen desto viktigere. Handler vi ut i fra kjærlighet og omsorg eller frykt og hat?

Adolf Hitler, som opprinnelig var kunstner (Rykter sier at han i tillegg var okkultist og magiker - Aleister Crowley skal visstnok ha møtt mannen og etter møtet uttalt at Hitler var en broder, men en broder av det sorteste slaget. Altså en magiker som bedrev sort magi), er et strålende eksempel på hvor galt det kan gå når intensjonen ikke er kjærlighet. Han ønsket riktignok å skape en ny verden, men han fokuserte i første rekke på ødeleggelsen av de elementer som ikke hørte hjemme i hans snevre visjon. Hitlers handlingsbakgrunn var fremmedhat, frykt og generell intoleranse. En slik blanding fødte en skapelse som var uhyre negativ og ødeleggende.

Et eksempel på det motsatte kan være å komme over et dyr som ligger, hardt skadet etter en påkjørsel, i veikanten. Det har store smerter, det er redd og det kommer til å dø. En naturlig reaksjon vil være å ønske å gjøre slutt på dyrets lidelser - å ta dets liv. I en slik situasjon skapes det hvile og forløsning fra en uutholdelig tilstand gjennom destruksjon. Intensjonen er kjærlighet og omsorg - og denne ødeleggelsen skaper et positivt resultat.

Ingenting er sort-hvitt. Å skape er ikke alltid positivt og å ødelegge er ikke alltid negativt. Det er alltid intensjonen bak enhver handling som avgjør resultatet. Tenner du et lys skaper du samtidig en skygge. Erfarne hekser vet dette. Dedikerte kunstnere også.

Skapelse og ødeleggelse, død og gjenfødelse, kunst og magi handler om utvikling og vekst, liv og transformasjon.