Bli kjent med sabbaten Litha

Skrevet av Belinda E. Kjernli

Solen står i zenith – og paradokset er at den begynner å miste sine krefter nå når den er på det sterkeste – på selveste midtsommerdagen, eller Litha, den lengste dagen i solåret. Solvervet faller vanligvis et sted mellom 19. og 23. juni, når solen går inn i stjernetegnet Krepsen.

I oldtidens Europa var midtsommer, eller sommersolverv, en viktig ildfest. Enkelte kilder forteller at landsbyboere pleide å lage store hjul av høy og strå. Stråhjulene ble tent på og rullet utfor en åskam, for å symbolisere den synkende fasen av solens syklus.

En annen skikk gikk ut på at bønder tente fakler og vandret i samlet flokk rundt åker og eng. Dette skulle jage vekk drager og negative ånder, som kunne påvirke avlingenes vekst og spre sykdom blant beboerne i området. Dragen er, interessant nok, blitt et symbol for elementet ild, som er sommersolvervets element.

Det fantes også en tradisjon der landsbyboere kledde en høy stav med høy/strå og plasserte den midt i den nærmeste landsbyen. Staven/stokken ble deretter satt fyr på. Selve stokken symboliserte den falliske Maistangen, som brukes ved Beltane. Denne symbolske handlingen representerer den magiske dualiteten i kreativitet og destruktivitet – som begge er trekk ved Guden og hans symbol, fallosen. Med andre ord, livsprinsippet (representert ved både solen og fallosen) er både på toppen av sin kraft ved midtsommer, men også i ferd med å miste livskraften. Det var dette prinsippet, den maskuline kraften og energiens dobbelthet – liv og død, lys og mørke – som opptok våre forfedre og som ble feiret på årets lengste dag.

Den aller vanligste måten å markere midtsommer på for våre forfedre, og denne skikken henger igjen den dag i dag, var å tenne store bål. Gjerne på toppen av åskammer, eller i nærheten av vann. Båltenningen var en felles sosial aktivitet, og alle i nærområdet ble oppmuntret til å bidra til bålet med kvister, stokker, høy, strå eller lignende. Når bålet brente ut tok folk vare på de glødende restene, og gravde dem ned i jorda i nærheten av hjemmene sine. Det hendte at de plasserte en glo i åkeren eller i ildstedet i hjemmet også. Dette var var en symbolsk handling – å så sola, eller å så varmen – slik at den skulle spire og vokse mot nye varme tider, selv om lyset var på hell og høst og vinter på vei.

Noen steder tente man på gamle feiekoster og kastet dem opp i lufta. Den yngste gutten i hver familie hentet skaftet på kosten og tok vare på det, slik at det kunne graves ned som en offergave for å sikre en frodig hage eller en rik avling. Det begravde kosteskaftet ble også regnet som beskyttende. Andre brukte det rykende kosteskaftet til å rense hjemmet med, slik at husets beboere skulle kunne leve trygt og godt i et år til.

Å rense med ild

Du trenger:

• Et knippe tørre kvister (hvis du er ute) eller et rødt lys (hvis du er inne)
• Eterisk kanelolje
• Ei gryte fylt med sand (eller små steiner)

Ild er rensende. I enkelte gamle kulturer brukte leger ild for å rense og lukke sår. Ild renser fordi den fullstendig fjerner det den brenner. Når man tenner på noe, grundig, så forsvinner det – det transformeres til noe annet, til varme og energi – og er fullstendig «renset» fra sin gamle form og fremtoning.

I denne øvelsen vil du lære å rense din sjel, kropp og energi for uønskede energier, giftige krefter – og i prosessen rense livet ditt for byrden av bortkastet kraft og tyngende nærvær.

Start ved å samle tørre kvister (om du bor slik til at du kan finne noen – og om du skal gjøre denne øvelsen ute), eller finn frem et rødt lys (om du skal være inne). Bind kvistene sammen til et knippe og sett knippet ned i sanden i bunnen av gryta, slik at den ene kvistenden stikker opp som en liten kost. Sørg for at kvistknippet står støtt og godt i gryta. Det er viktig at det ikke velter underveis i øvelsen. Er du inne, setter du et rødt lys godt fast i sanden i gryta.

Lukk øynene og kjenn etter hvor i kroppen eller energifeltet ditt du holder fast på mørke, glødende eller spesielt tunge energier. Du trenger ikke å navngi disse energiene, eller deres kilde, bare kjenn hvor de befinner seg i deg. Når du har kartlagt dem smører du kanelolje på kvistene, eller lyset, i gryta. Tenn på kvistene, eller lyset, og ta et skritt bakover. Mens det brenner bruker du hendene dine til symbolsk å dytte uønskede energier vekk fra deg selv, og inn i ilden foran deg. Visualiser at flammen brenner det negative fullstendig vekk, at du renses og føler deg fri og ny. Gjenta denne ildrensen så lenge du vil, til du føler at alt tungt og vondt har forlatt deg.

Kilde: «Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick.

(Artikkelen har tidligere vært publisert på bloggen Iduns Hage.)