Samtaler om Heksekunst, del 3: Vær kritisk
Skrevet av Stella Winther
Jeg har praktisert heksekunst i over 30 år og jeg deler gjerne av min erfaring og innsikt. Hvis du satt her sammen med meg på kjøkkenet mitt nå, hadde jeg servert deg en rykende varm kopp te, og tillat meg å dele erfaringer og råd. Rett og slett lære deg som er fersk heks opp i heksekunst på gamlemåten. Siden det ikke er tilfelle får det bli en serie artikler til deg her på Hekseakademiet i stedet. Dette er del 3 i serien “Samtaler om heksekunst”.
Klikk her for å lese de andre artiklene i denne serien.
Ha den kritiske sansen med deg underveis
Vær åpen, men kritisk i ditt studium av heksekunst. Ikke skeptisk og full av mistillit, det kommer det ikke noe godt ut av, men ha den kritiske sansen med deg. Vår kritiske sans er så viktig for å guide oss i riktig retning, og lar oss kjenne hva som føles sant og usant. Jeg skal forklare hva jeg mener.
For noen år siden leste jeg en rekke bøker om heksekunst på rappen. De fleste beregnet på nybegynnere, og hver av dem hadde et kapittel om heksenes historie. For hver bok jeg leste ble antallet hekser drept under hekseprosessene drastisk høyere. Den første boka jeg leste anslo at ti tusen hekser ble drept i Europa, den siste påsto ti millioner. Felles for alle bøkene var at ingen av dem hadde noen kilder, kun påstander. Som historiker, med fokus på Vesteuropeisk middelalder, legger jeg merke til det når forfattere tar seg slike friheter. Skal du strø om deg med historiske fakta bør du definitivt vise til kilder som underbygger påstandene dine, og jeg finner det vanskelig å ta noen som plukker tilfeldige tall ut av lufta og velger å trykke dem som sannhet, seriøst.
Videre er det mange, både forfattere og ellers i heksekunsten, som virkelig vil at heksekunsten skal være en ubrutt førkristen tradisjon som har overlevd til tross for kristendommens religionsmonopol i Europa. Uansett hvor mye vi gjerne vil at det skal være sant, så er det ikke tilfelle. Når noen påstår at det er sånn er det på tide å skru på den kritiske sansen.
Selv der det har blitt oppgitt kilder kan vi ikke ta for gitt at kildene sitter på fasiten. Historikere og andre som jobber med å forstå og tolke det som har vært, har tatt feil mange ganger. Et eksempel på det er den gamle forståelsen om at alle jegere i jeger-sanker-samfunn var menn. Noe som aldri ga mening for meg. Det er klart det er de unge og spreke som jakter, uavhengig av kjønn. Eller at alle som ble begravet i krigergraver var menn og at kun menn var krigere. Nå har moderne teknologi bevist at begge deler var feil. Historikere, antropologer og andre som tolker fortiden gjør det ut ifra sin egen (og tida de lever i sin) forståelse av mennesket. Og jeg tør påstå det - en god dose mannlig egosentrisitet, bunnet i usikkerhet og feilaktig forståelse av egen suverenitet, for gjennom historien har de fleste som har tolket historie og mennesker, og de sterkeste stemmene i faget, vært menn.
Vi kan nesten ikke gå videre uten å nevne KI. Mange bruker i dag kunstig intelligens som en blanding av samtalepartner og personlige leksikon - også helt uten kontakt med sin kritiske sans. KI har absolutt sine bruksområder, men alle “fakta” og påstander den kommer med bør dobbeltsjekkes med andre kilder. De har nemlig ikke noe sannhetsfilter og det er ingen hemmelighet at KI helt ukritisk kommer med påstander som ikke stemmer. Det må vi vite om og ta forbehold om dersom vi ber den om historiske fakta, eller hva som helst annet for den saks skyld.
Vær åpen for at det du leser (eller hører og ser på andre medier) er noens meninger, forståelse, innsikt og erfaringer, men ikke den absolutte sannheten. Gjør du det står du så mye friere til å finne din egen indre sannhet, ikke nødvendigvis om historiske fakta, men i hvert fall din reise gjennom livet. Ved å være våken og beholde din kritiske sans, er du ikke bundet til andres begrensninger.
Før vi avslutter må jeg si dette siden vi har vært innom temaet lenger opp: Heksekunsten som praktiseres rundt omkring i verden i dag er ikke mindre magisk, verdifull eller effektfull selv om den ikke kan spores flere tusen år tilbake i tid. Kanskje har du selv elementer i din magiske praksis som du ikke har lært noe sted, men som har kommet til deg intuitivt eller gjennom guider eller meditasjon. Når du har testet ut og kjent effekten av det du gjør over tid vet du at det virker selv om det ikke finnes kilder på at dette er gammel magi. Og hvem vet, kanskje gammel magi kommer til nye generasjoner igjen og igjen ettersom den går i glemmeboken som et resultat av patriarkatets herjing? Kanskje magien alltid finner dem som hører hjemme i heksekunsten, selv om kilder ikke finnes eller har gått tapt? Det er en fin tanke, ikke sant?
